Referanser - Ble frisk fra ulcerøs colitt

Da datteren vår på 12 år våknet en natt av store smerter i høyre hofte og lår, trodde vi det var voksesmerter. Hun hadde vokst 10 cm på ett år. Dessuten hadde hun drevet med tungt stall-arbeid og ridd hver eneste dag i flere år. Så vi så det litt an.

Etter et par uker gikk vi til lege og fikk en kur på smertestillende og muskelavslappende middel som hjalp, men smerten kom tilbake etter kuren. Deretter gikk det slag-i-slag med timer hos osteopat, røngenbilder og etterhvert time hos ortoped på sykehus. Da var det gått et halvt år. Her ble det antatt at det dreide seg om revmatisme, og etter nok en konsultasjon ( og enda flere måneder i kø...) vi ble sendt videre til Rikshospitalet, revmatologisk avdeling. I mellomtiden hadde vi i vår desperasjon oppsøkt en privatpraktiserende revmatolog, som ikke kunne finne ut av det... Jenta hadde ingen klare tegn på revmatisme ( økt mengde leddvæske, foandringer i hoftekapselen etc.). Vi fikk vente å se til vi hadde vært på Rikshospitalet.

På denne tiden hadde datteren vår haltet rundt i over et halvt år med konstante smerter døgnet rundt. Hun hadde brukt krykker i flere måneder og ble kjørt i taxi til og fra skolen.

Vi var ar vi innlagt på Rikshospitalet i 2 uker. Det ble tatt en mengde prøver og bilder. Jenta ble lagt i full narkose for å få injisert cortison i hofteleddet. Ved utskrivning ble vi fortalt at hun sannsynligvis hadde barneleddgikt. Overlegen forklarte hvor alvorlig det var og rådet oss til å la henne begynne på cellegift for å forhindre at hun skulle bli angrepet på nytt av det de mente var betennelse i hofteleddet. De så også små forandringer i den ene kjeven og la merke til at tærne var lit «rare».

Vi var skrekkslagne og livredde for at de hadde rett, men følte samtidig at dette kunne ikke stemme. Det var ingen typisk start på leddgikt, og selv om de sa at det hendte at symptomene ikke var så tydelige hos barn, lot vi tvilen komme ungen vår til gode. Vi konfererte med en tredje revmatolog, som også sa at vi burde følge legens råd. Men under store kvaler lot vi det være. Men tenk om de hadde rett?? Da ville hun bkanskje få et voldsomt angrep og bli invalidisert.... Men å dytte cellegift inn i en 13 år gammel kropp, som er i full utvikling og i «fullt kaos» fra før..?! Det greide vi bare ikke.

Omtrent samtidig leser vi i avisen at det er en skilt mor med en datter med samme diagnose som mistet imsorgsretten til barnet sitt, fordi hun motsatte seg konvensjonell behandling på Rikshospitalets barnerevmatologisk avdeling. Jenta ble tvunget til å bo hos faren sin, i en by langt unna. Så vi følte et visst press....

Datteren vår ble sendt til et rehabiliterings-senter for opptrening i 5 uker. Det dempet smertene noe, men det var først og fremst veldig kjedelig for en jente på 13 år å tilbringe sommeren blant eldre og svært gebrekkelige mennesker.

Da var det jeg begynte å søke på nettet etter alternative behandlere og fant fram til Helse-og Allergisenteret i Fredrikstad. Første time hos Reidun Syversen ble vendepunktet i denne vonde historien. Hun testet datteren vår for matvare allergier/intoleranser og ikke minst candida. Da hun var ferdig med den siste testen, kunne hun slå fast at jenta ikke hadde overvekst av candida og dermed IKKE kunne ha en kronisk lidelse som leddgikt!!! Dessuten gikk hun grundig gjennnom ryggsøylen hennes og fant skjevheter og benlengdeforskjell, som hun fikk justert og løst opp i. Så grundig var hun aldri blitt undersøkt av noen lege!! Videre fikk vi en mengde kosttilskudd som skulle styrke kroppen. Det skulle være unødvendig å si hvor lettet vi ble.

Etter noen behandlinger sendte Reidun oss videre til en kiropraktor hun anbefale på det sterkeste – Kjell Braathen på Smestad i Oslo. Han fortsatte der hun slapp, og kunne med en gang bekreftet det hun hadde sagt: Dette var nok ikke leddgikt, mer sannsynlig en typisk rytterskade. Men for sikkerhets skyld fikk han tatt nye røntgenbilder og en såkalt Scint- undersøkelse som viser om skjelettet har vært utsatt for betennelse. Dermed fikk vi utelukket revmatismen en gang for alle. Det viste seg at jenta hadde en litt defekt virvel i ryggsøylen som kan være medfødt eller ervervet. Kanskje som en effekt av kraftig vekst og tung belastning. Fra denne virvelen går det en muskel gjennom hoften og ut på låret.

Braathen gikk i gang med sine lange nåler (som ikke gjorde vondt) og manipulerte ryggen. Hun måtte også gjøre enkle ryggøvleser hver dag. Etter 3-4 behandlinger var datteren vår symptomfri og kunne igjen ri. Og ikke minst – hun er cellegift-fri!!

Moralen er: Gå til en erfaren alternativterapeut som har kunnskaper om sammenhenger som skolemedisinen ikke kjenner til eller aksepterer, og som tar seg tid til mer enn å krysse av for symptomer for å få terrenget til å stemme med kartet!

Anne Vivi Skjerven